Et nettsted kan svare raskt, ha gyldig HTTPS og likevel vise feil side. En enkel oppetidssjekk kan derfor være grønn mens besøkende møter et annet innhold enn virksomheten forventer. For en liten bedrift er den nyttige kontrollen ikke bare «svarer serveren?», men «ser kunden riktig side på riktig adresse?»
Start med det kunden faktisk ser
Åpne den offentlige nettadressen i en vanlig nettleser, gjerne fra et annet nettverk eller en mobilforbindelse. Kontroller forsiden, en viktig tjenesteside og kontaktsiden. Se etter riktig navn, oppdatert kontaktinformasjon, fungerende meny og om skjemaer eller bestillingsknapper leder dit de skal. En skjermdump med tidspunkt og URL kan være nyttig hvis feilen kommer og går.
HTTP-status 200 OK betyr at forespørselen lyktes på protokollnivå og at serveren sendte et svar. Den sier ikke at teksten, bildene eller nettstedet er det virksomheten hadde til hensikt å vise. Dette skillet følger av MDNs forklaring av HTTP 200.
Skill mellom adresse, forbindelse og innhold
Feilsøkingen blir enklere når dere kontrollerer tre forskjellige ledd:
- DNS: Hvilken IP-adresse peker domenet til? Sammenlign gjerne svar fra mer enn én uavhengig DNS-oppslagstjeneste. DNS kobler domenenavn til adresser; ICANN forklarer denne rollen.
- HTTPS: Er forbindelsen kryptert, og gjelder sertifikatet riktig domenenavn? Et gyldig sertifikat beskytter forbindelsen og knytter den til domenet, men er ikke en kvalitetskontroll av innholdet. Se MDNs gjennomgang av TLS.
- Webinnhold: Viser forsiden og viktige undersider riktig nettsted? En feil i ruting, webhotell, publisering eller hurtigbuffer kan gi uventet innhold selv når de to første kontrollene ser riktige ut.
Ikke konkluder med DNS-feil bare fordi siden er feil. Et domene kan peke til riktig server mens webserveren leverer feil nettsted. Omvendt kan et DNS-oppslag være feil uten at nettstedets filer er endret. Dokumenter funnene før dere endrer noe.
Hva bør en liten virksomhet overvåke?
En enkel innholdskontroll kan hente en offentlig side og se etter et stabilt kjennetegn, for eksempel virksomhetens navn eller en bestemt overskrift. Kontroller også at den forventede URL-en svarer, at HTTPS ikke gir sertifikatfeil, og at en viktig handling som kontakt- eller bestillingsflyten fungerer. Velg kjennetegn som ikke endres ved hver redigering, og varsle et menneske når kontrollen feiler. En slik test erstatter ikke manuell gjennomgang, men fanger opp mer enn et rent «serveren svarer»-signal.
Ved et avvik bør dere først lagre URL, tidspunkt, skjermbilde, HTTP-status og DNS-svar. Meld saken til den som faktisk styrer domene og hosting. Oversikten over hvem som kontrollerer bedriftens domene er et nyttig utgangspunkt når ansvar og tilgang er uklart. Ikke endre DNS, tømme alle cacher eller rulle tilbake publisering i blinde: slike tiltak kan skjule årsaken eller forlenge avbruddet.
Gjør kontrollen til en rutine
Etter lansering og større endringer bør noen kontrollere de viktigste sidene utenfra, ikke bare i WordPress eller hostingleverandørens kontrollpanel. Avtal hvem som mottar varsel, hvem som kan undersøke domenet og hvem som kan godkjenne en retting. Da blir ikke en grønn oppetidsindikator det eneste beviset på at kundene møter riktig nettsted. Les også hvorfor en publisert nettside trenger oppfølging.
